"Språklige fremtider"

Helene Uri har skrevet på nettsiden Culcome om språklige fremtider. Hun mener det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan det norske språket vil være i fremtiden, men hun vet at det ikke vil være slik som det er i dag. Uri tror at det engelske språket vil overta mer og mer, og at det til slutt vil gi nordmenn en tospråklig dagligtale der folk snakker både engelsk og norsk. Allerede kan vi se at engelsk er flittig brukt på TV, både i TV-serier/-programmer og i filmer, og mer vil det bli. Uri spår at det vil komme en masse nye engelske ord og utrykk til Norge. Helen Uri tror også at kommende innvandrer vil påvirke det norske språket. Hun viser bl.a. til "norske" ord som stammer fra innvandrere og som tidligere var anonyme i det norske språket, som for eks. ordet "kebab".

I fremtiden tror Uri at det kan oppstå språklige varianter som signaliserer etnisk tilhørighet, som er en form for etnolekt.

Nina Kari Monsen

Nina Kari Monsen (bilde) er en norsk forfatter og filosof. I dette året (2009) fikk hun Fritt Ord-prisen. Denne prisen ble gitt til Monsen fordi hun har fremstått som en fritttalende kvinne. Monsen er en kvinne med sterke meninger og hun er ikke redd for å si det hun mener. Det at Monsen fikk denne prisen har skapt sterke reaksjoner, og en debatt har oppstått i media. Dagfinn Nordbø er en av de personene som reagerte sterkt på prisutdelingen. Nordbø mener Monsen er en svak og trakasserende kvinne som henger lesbiske og homofile ut i et dårlig lys.

På nettsiden "Nordisk nettverk for ekteskapet" kan vi finne en tekst av Nina Kari Monsen, kalt Det konstruerte barnet. Her kritiserer Monsen regjeringen for å komme med en ny ekteskapslov som bl.a. tillater assistert befruktning for homofile. Hun mener det er galt at homofile skal kunne"lage" barna slik de selv vil, både når det gjelder utseende og egenskaper. I teksten kommer hun med disse kommentarene: "For seksti - sytti år siden levde en patriarkalsk tyrann med et tradisjonelt kvinnesyn. Han ville konstruere den ariske rase på nytt, alle skulle ha blå øyne, hvit hud, lyst hår, en vakker kropp og korrekt hodeform, samt høy intelligens. Rasehygiene var allment tankegods i hele Europa. Nå kan det se ut som om den siden som vi trodde tapte krigen, allikevel vant. Det tok bare litt lenger tid og skjer på en litt annen måte enn de ønsket det. Vi forstår nå hvorfor regjeringen har det travelt og ikke vil begrunne sin likestillingsfanatisme." Det Monsen sier i teksten ovenfor viser at hun sammenligner de konstruerte barne med Hitler sin tankegang om å skape en ren menneskerase. Mange vil nok mene at dette er å overdrive, mens andre er enige.

Monsen taler på en sterk måte. Hun sier akkurat hva hun mener og hun bryr seg lite om hva homofile og lesbiske føler og mener når hun snakker. Rapp i kjeften og sterke meninger har gjort at Monsen har fått Fritt Ord-prisen. Til tross for hennes trakassering, fortjener hun denne prisen. Det er faktisk ikke alle som tørr å si hva de mener om ting.

"Kunsten å myrde" av Cora Sandel

"Kunsten å myrde" er en novelle skrevet av Cora Sandel (1880-1974 (bilde)). Novellen ble skrevet i 1935 og er hentet fra tekstsamlingen Mange takk, doktor.

Handling:

Novellen handler om krigsenken Francine som mister sin kusine, Germaine, pga. selvmord. Francine arbeider som vaskehjelp hos noen sommergjester. Etter at kusinen gikk bort føler hun seg værken treist eller lei. I grunnen er hun bare glad og takknemlig for at det skjedde. I utdraget fra noveller snakker Fracine og personen som hun tjener hos om tapet av kusinen og hva de føler angående dette.

Miljø:
Handlingen foregår i Frankrike. Dette står ikke direkte i teksten, men både navnene som er brukte og det at hovedpersonen sier madame (som kommer fra Frankrike) tyder på dette. Vi kan også se at handlingen foregår på den tiden da det var et tydelig klasseskille i samfunnet. Francine, som er vaskehjelp, er en fattig kvinne, mens de som hun arbeider hos tilhører middelklassen eller overklassen. Disse folkene har god økonomi. De har råd til å leie inn vaskehjelp og de har råd til å reise hver sommer. Samfunnet de lever i er annerledes fra dagens samfunn. Her er det ingen støtteordninger eller noen former for trygd. Det er også tydelig at folk hadde et godt arbeidsmiljø. Vi ser at Francine har et godt forhold til madamen på måten de snakker sammen og hva de snakker om.

Personer:

I novellen møter vi på tre personer, nemlig Fransine, som er hovedpersonen, kusinen hennes Germaine og damen som hun tjener hos (jeg-personen), den såkalte madame. Vi lesere får ikke noe særlig personlig inntrykk av Germaine siden hun er død, men ifølge meningene til Francine var hun ikke et lykkelig menneske. Hun hadde det dårlig økonomisk og hun slet med å forsørge sin fem år gamle gutt. Når Germaine tok selvmord var hun gravid med sitt 2. barn. Faren til dette barnet var en eldre sjømann, men de var ikke gifte, noe som skapte sterke reaksjoner fra familien til Germaine. På dette tidspunktet var det en stor skam for kvinnene og få barn før de var gifte. Derfor ville ikke familien ha noe med Germine å gjøre når hun ble gravid. Dette gjørde at Germaine følte seg elendig og ensom, og det endte med at hun hengte seg. Når det gjelder Francine er hun en rolig personen som ikke bryr seg så mye. Det ser vi på måten hun reagerer når kusinen dør. Hun tar det ganske lett og hun kommer bl.a. med denne kommentaren: "skaden var ikke så stor". I novellen ser vi at Francine er en statisk person som ikke endrer meninger gjennom teksten. Hun mener hele tiden at Germaine var en dårlig person og at det i grunnen bare var godt at hun tok sitt eget liv. Madamen er derimot en dynamisk person som endrer sine meninger. I begynnelsen av teksten synes hun det er leit at Germaine har dødd, men etter at Francine forteller henne hvordan Germaine egentlig var, er det greit at det går som det går.

Tema/budskap:

Teksten har en moral om at det er skammelig å få barn før en er gift, i hvert fall på den tiden. Dette kommer frem i hvordan familien reagerer på Germaine sin oppførsel. Tittelen "Kunsten å myrde" gir et moralsk budskap om at det er noen andre som tar livet av henne, nemlig familien. Fordi de reagerer som de gjør orker ikke Germaine å leve lengre.

Analyse av tegneserie

Bildet ovenfor viser et utdrag fra det norske tegneseriealbumet Nemi. Tegneserien er skrevet og tegnet av Lise Myhre siden 1997. Nemi er en humoristisk tegneserie som handler om ei ung jente kalt Nemi. I utdraget krangler hun med sin kjære om hvem som skal ta oppvasken.

Handlingen starter med kjæresten til Nemi som kjefter på henne fordi hun ikke har tatt oppvasken. Videre begynner de å krangle om hvem som skal ta den. Nemi mener at det er kjæresten sin tur til å vaske opp og at han maser for mye på henne, mens han mener at hun bare vrir seg unna husarbeid. Det at Nemi ikke vil ta oppvasken skaper et problem, som er den såkalla konflikten i tegneserien. I slutten av handlingen, i mens de krangler, hører de på nyhetene på TV at en kvinne minstet livet etter att samboeren avfyrte 17 skudd. Etter dette bestemmer paret seg for å ta oppvasken i lag, som blir vendepunktet i fortellingen.

Lise Myhre har tatt i bruk en del virkemidler i tegneserien sin. Det første man legger merke til er fargebruken. Det er brukt svart og hvitt, noe som er ganske vanlig i tegneserier. Bruk av svart og hvitt skaper kontraster, som bl.a. er med på å fremheve personer. I dette tilfeller ser vi at Nemi kommer klart frem i handlingen pga. sitt svarte hår og sine svarte klær. Dersom vi tar for oss bildevinkler og perspektiv, ser vi i denne tegneserien at Myhre ikke har gjort noe stor ut av dette. Alle fire bildene er gitt i normalperspektiv, noe som betyr at vi ser rett på personene. Hadde Myhre valgt å tegne noen av bildene i f.eks. fugle- eller froskeperspektiv ville det blitt en mer "livlig" tegeserie. Tegneserien har også lite effekter. Det er bare i rute nr. 2 at vi finne effekter. Her ser vi at bakgrunnen har svarte streker i ulike retninger og personene er farget helt svarte, utenom munnen. Dette skaper litt variasjon, slik at tegneserien ikke blir for kjedelig.

Når det kommer til språket har Myhre valgt å skrive teksten med blokkbokstaver. Dette gjør at teksten blir lett og forståelig å lese. Hun har også brukt et formelt språk. Dersom vi ser i 1. og 2. rute er det noen ord som er forsterket med mørkere bokstaver (eks. din og lei). Ved å skrive bokstavene slik blir også meningene til personene forsterket. All teksten er plassert i ulike snakkebobler, slik ser lett hvem som sier hva. Boblene har ulike former, vi finner både runde, firkantete og rektangle bobler. I 3. rute har snakkeboblen pigger. Dette er en måte å vise at teksten ikke kommer fra en ev personene, men fra TV-en.

Analyse av reklame

Bildet ovenfor er et reklamebilde som skal selge ulike hårprodukter. Målegruppen er unge menn mellom 16-25 år. Dette kan vi både se på modellen og fargebruken. Det er brukt svart bakgrunn og blå ramme rundt teksten. På teksten er det brukt hvite bokstaver som skaper kontrast samtidig som teksten blir lett å lese. Men helt nederst i venstre hjørne står det en liten blå tekst. Denne teksten er vanskeligere å lese siden bakgrunnen også her er svart. Som et helhetlig inntrykk av reklamen er fargebruken nøye gjennomtenkt. Vi ser at de samme fargene går igjen på både bakgrunn og produkt. Fargene gir også en følelse av natur, sunnhet og liv, noe som også hårproduktene skal kjennetegnes ved.

I reklamen er det brukt en annen skrifttype på produktets navn slik at forbrukerne lett kan se hva som selges, men samtidig er ikke denne skrifttypen et bra valg. Selve innholdet i teksten er skrevet med skrifttype arial, mens overskriften, som er produktets navn, er skrevet med skrifttype som er vanskelig å tyde. Derimot fremhever bildene hvert enkelt produkt slik at det er mulig å lese produktets navn.

Utenom fargebruken finner vi også andre virkemidler i reklamen, som f.eks. gjenntakelse, luft og balanse. Hårproduktenes navn er nevnt to ganger i reklamen. Vi finner de både i teksten og på selve produktet. Dette er et virkemiddel som er brukt bevisst for å få forbrukerne til å forstå hva reklamen dreier seg om og få dem til å huske navnet slik at de kjøper produktet når de er i butikken. Dersom vi studerer reklamebildet inneholder det to elementer. På den høre siden ser vi en person, mens på den venstre siden ser vi tre ulike hårprodukter. Rundt personen er det mye luft (ingen tekst eller bilder). Denne luften fungerer som et slagt pusterom, og fremhever det andre elementet, nemlig produktene. Måten de to elementene er plasserte på gjør at bildet skaper balanse, en såkalla symetrisk balanse der elementene står midtstilt under hverandre. Dersom vi ser på hvordan produktene og personen er plasserte i forhold til hverandre, ser vi at bildet inneholder en sirkelform. Bruken av virkemidlene som er nevnt over gjør at reklamen er rolig, ryddig og gjennomtenkt.

Nordavinden og sola - analyse av dialekt

Analyse av Bryne-dialekt, Rogaland

Dialekten på Bryne kjennetengnes med disse målmerkene:

• a-mål, dvs. at verb i infinitiv slutter på -a (eks. å kjegla)
• Skarre-r (eks. stærkaste, frakk)
• Bred dialekt, mye bruk av æ (eks. blæi, blæste)
• Bokstaver som a og o blir erstattet med å (eks. sola = solå, om = åm, opp = åpp)

Oslospråket

Som i alle andre byer i Norge, har også Oslo ulike talespråk alt etter hvor en befinner seg i byen. De ulike talespråkene i Oslo har tidligere vært svært forskjellige, men nå viser nyere forskning innen språk at forskjellene på talespråket i Oslo stadig minsker, dette gjelder først og fremst mellom øst og vest. Folk boende i Oslo bruker mer a-endinger, spesielt menn. Det er heller ikke så mange som bruker kløyvd infinitiv, slik som før. Dvs. at verb i infinitiv slutter på -a eller -e. Navnepartikkelen er i ferd med å bli borte. Det er få eller ingen i Oslo som idag sier a'Kari eller n'Ola. Forskningen viser også at ungdom i Oslo øst bruker mindre trykk på første stavelse i ord enn det ungdommen i Oslo vest gjør, f.eks. i ordet banan.

"Dialekten min"

Slik snakker jeg:

"Eg har budd på Klepp i heila live mitt. Sjøl åm eg konne tenkt meg å flytta, har eg de ganske greit der eg bur. Huse ligge ische så langt fra sentrum. De e kårte vai te butikkane å de e goe bussmuligheda. De einaste så e drid e at de ische går buss på sundagane, å på lørdagane går di bare annakvær time. Någe aent så e plansåmt e at tågstasjonen ligge litt langt vekke fra sentrum. De går jo ann å gå fra å te stasjonen, men de e enn grævla gørre vei. Eg lige veldi gått å trena, å då passe de gått at eg bur på Klepp. Ische de at de ische går ann å trena andre plasse då, de va ische de eg mainte. Men uansett...På Klepp har me ett treningsenter der eg både trene å jobbe. Udenom de pleie eg å jogga i litt i Kleppeloen, men ische så møje så før. Tiligare jekk eg på foball, å då måtte eg jo hålla kondisen på tåpp. Te høsten sga eg bjunna på folkehøgskule, å de glede eg me te. De sga bli gått å kåmma seg vekk å åppleva nye ting."

Analyse av Klepp-dialekten:

• Som 1.person sier jeg "eg".


• Verbene i infinitiv slutter på -a (a-mål). Eks. "å flytta", "å trena", "å jogga".


• Jeg bruker skarre-r. For eks. når jeg sier ordet "trene". Andre steder i Norge blir skarre-r-en byttet ut med rulle-r.


• Palatisering brukes ikke i min dialekt, med dersom jeg hadde bodd lengre nord i landet (f.eks. i Trondheim) ville jeg brukt det. Da hadde jeg sagt ordet "kan" samtidig som jeg tok tungen opp mot ganen.


• Akopoke finnes heller ikke i dialektem min. Men hadde det vært det, ville f.eks. "trena" blitt til "tren", "kåmma" til "kåm" og "åppleva" til "åpplev". Akopoke betyr at endingsvokalene faller bort. Dette finner vi også nordover i landet.


• Jeg bruker ikke tykk l.

Hijab-saken

Helt siden september i 2008 har det blitt diskutert om utenlandske kvinner skal få bruke hijab sammen med politiuniformen i det norske politiet. Det er delte meninger om denne saken, og hele tiden blusser det opp nye debatter.

Det hele begynte med at den 23 år gamle Sandnes-kvinnen, Keltoum Hasnaoui Missoum, sendte brev til Politidirektoratet der hun spurte om hvordan det ville bli dersom hun bærer hijab til politiuniformen. Dette var et spørsmål som de færreste hadde tenkt over, og som derfor satte i gang en stor diskusjon.

Noen er for bruk av hijab i politiet, mens andre er imot. For eks. ser både Politihøgskolen og Poltitiforbundet negativt på denne saken. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener at bruk av hijab i polititjenesten vil bryte med prinsippet om et verdinøytralt politi. Forbundet har et strengt reglement som bl.a. sier at det er ulovlig som politi å gå med personlige effekter som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Mange vil nok hevde at Johannessen har rett. Politiet i Norge skal være nøytralt, og da er det ikke rett at noen politifolk skal bruke hijab. Verken jøder eller kristne har lov til å gå med religiøse symboler i polititjenesten. Er det da rettferdig at muslimer skal få lov?

Norge er blitt et flerkulturelt samfunn der alle har de samme rettighetene. Men selv om Norge er et fritt land bør innvandrere tilpasse seg det norske samfunnet. Det betyr ikke at de skal slutte med sine ritualer eller at vi nordmenn skal ta fra dem deres kultur og tradisjoner. Jeg mener bare at innvandrere som kommer til Norge må sette seg inn vår kultur og vårt regelverk. Den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi skrev denne kommentaren på nettstedet fritanke.no: "Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislyktes. Islam burde integreres og tilpasses demokratiet, ikke motsatt."

Det er mye en kunne ha sagt om denne saken, både når det gjelder for og imot. Men jeg tror mange er enige i al-Kubaisi når han sier at det er islam som burde integreres.

SMS-språket

SMS-språket brukes på ulike måter. Her er eksempel på noen meldinger som jeg fått:

Fra jente 18 år

• "Ja, passe veldigbra d:-) kor sga me treffast? Eg sga ikje på jobb idag..."
• "Kom du dg heim i går?:p"
• "Hei:) dk kunne komma her altså¨
• "Hei:-) ja, eg rekne med d. E møje bedrne nå:-) men vett du kor me sga gå?"

Fra dame 30 år

• "Ke e kontonr.ditt?kan jo bare føre over"
• "Ja men e d greit du får dei på torsdag då"
• "Hei.ska du på arena i mårå?kan ta med pengane da."

Ved å sammenligne meldingene ovenfor, ser vi at det er både forskjeller og likheter på skrivemåten til 18-åringen og 35-åringen. Ingen av meldingene er formelle, noe som vil si at vedkommende verken har tenkt på rettskriving eller tegnsetting når de har skrevet meldingene. I meldingene fra 18-åringen begynner f.eks noen av setningene med liten bokstav, og i meldingene til 30-åringen er det ikke brukt komma foran ordet "men". Det er heller ikke blitt brukt mellomrom etter punktum og spørsmålstegn.

Det som vi gjerne oppdager først med disse meldingene er at alle er skrevet på dialekt, ord er også blitt forkortet eller sett sammen. I stedet for "skal" er det f.eks. blitt brukt "sga", "hva" er byttet ut med "ke", "det" er forkortet til "d", "deg" til "dg", "dere" til "dk" og "veldig bra" er sett sammen til ett ord (veldigbra). Siden meldingene er skrevet på dialekt ser vi også at det er en blanding mellom bokmål og nynorsk.

Noen av meldingene er et svar/tilbakemelding på noe som jeg har sendt til vedkommende først, og er derfor ikke like lette å forstå (sammenheng). Både jenten på 18 og damen på 30 har et hilsningsrituale der de starter meldingen med å si "hei". Men en ting som skiller jenten fra damen er at jenten bruker smiley. Dette gjør hun bl.a. for å utrykke sine følelser.

Som sagt har disse meldingene både likheter og ulikheter. Men hadde den 30 år gamle damen vært enda eldre ville det nok vært større skille. Ungdommene i dag skriver ofte dialekt på SMS og de bruker rare forkortelser og symboler som de eldre ikke forstår. De eldre er derimot mer formelle i sitt SMS-språk.

Skriftspråk og talespråk

Tekstene "Elsker dette landet", "Lat oss kalla han Tom" og "Norskhet" handler alle om Norge og det norske språket. Teksten "Elsker dette landet" er skrevet av John Olav Egeland, som er journalist i dagbladet. Han skriv om Norge som land og om menneskene som bor der og hvor

viktige de er. Det er nemlig menneskene som representerer landet de bor i med sin egen kultur og identitet. Egeland har også nevnt ordet nasjonalisme i teksten. Et land som er en egen nasjon er et land som bl.a. har sitt eget språk, slik som Norge. Men når det hele tiden foregår innvandring og migrasjon, er det ikke lett å bevare et lands nasjonale identitet.

Den andre teksten er skrevet av Gudrun Kløve Juhl. Teksten handler om språk og dialekter, noe som Kløve tydelig er opptatt av. Hun blei nemlig sur etter at noen hadde sagt "han snakket dialekt". Kløve mener at det er dialekten som forteller hvilket land vi kommer fra og hvor i landet vi bor, hvilket kjønn vi er og hvor gamle vi er. Jeg er enig med det hun sier, språket er rett og slett en del av vår identitet.

Det siste teksten, "Norskhet", er skrevet av professor Thomas Hylland Eriksen. Som de andre to tekstene, handler også denne teksten om det norske språket. Dersom vi ser på alle tre tekstene kan vi se at de har et felles synspunkt, nemlig at språk er en nasjonal identitet, både for land og for enkeltindivider.

Kildeliste - fordypningsemne

• Terum, Knut. Å analysere film. http://www.nfi.no/barnunge/skolefilmutvalget/filmanalyse.html (09.02.09)
• Filmanalyse. http://fag.utdanning.no/node/11837 (09.02.09)
• Charlie og sjokoladefabrikken. http://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_og_sjokoladefabrikken_(1971) (10.02.09)
• Charlie og sjokoladefabrikken. http://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_og_sjokoladefabrikken_2005 (10.02.09)
• Forskjeller mellom romanen og filmatiseringene av Charlie og sjokoladebabrikken. http://no.wikipedia.org/wiki/Forskjeller_mellom_romanen_og_filmatiseringene_av_Charlie_og_sjokoladefabrikken (12.02.09
• "Hollywood-modellen". http://fag.utdanning.no/norsk/laerestoff_norsk/sammensatte_tekster/spillefilm/hollywoodmodellen (10.02.09)
• Roald Dahl. http://no.wikipedia.org/wiki/Roald_Dahl (12.02.09)
• Tim Burton. Charlie og sjokoladefabrikken (2005)
• Mel Stuart. Charlie og sjokoladefabrikken (1971)
  

Logg - fordypningsemne

Mandag 16/02-09

I dag har jeg og Kristine jobbet videre med filmanalysene. Vi har også funnet filmklipp på youtube som vi skal vise i presentasjonen. Etter skolen sammenlignet jeg musikken som er brukt i filmene. Jeg leste også om Roald Dahls oppvekst.

Fredag 13/02-09

Jeg og Kristine gikk gjennom det vi har gjort så langt i forbindelse med fordypningsemnet. Vi begynte også å skrive stikkord inn på powerpoint-presentasjonen.

Torsdag 12/02-09

Jeg jobbet videre med filmen fra 1971. Jeg har også vært på youtube og sett på aktuelle filmklipp til presentasjonen.

Tirsdag 10/02-09

Jeg har jobbet godt med filmanalysen i dag.

Mandag 09/02-09

I dag såg jeg ferdig Charlie & sjokoladefabrikken-filmen (fra 1971) som jeg begynte på i går. Jeg skrev ned en del notater fra filmen slik at det blir lettere når jeg skal sammenligne denne filmen med filmen fra 2005. Jeg har også vært på internett og funnet en del gode kilder som jeg og Kristine kan bruke i oppgaven.

Torsdag 05/02-09

Jeg fikk ikke sett den første filmen av Charlie & sjokoladefabrikken i dag heller, men jeg satser på å få se den på skolen i morgen. I dag har jeg arbeidet med filmanalyse (fra filmen jeg såg i går). Jeg startet også så vidt med powerpoint-presentasjonen.

Tirsdag 03/02-09

Jeg skulle i grunnen se den første filmen av Charlie & sjokoladefabrikken (fra 1971), men den fantes bare på VHS og da kunne jeg ikke se den hjemme siden jeg ikke har VHS-spiller. Jeg måtte derfor se den nye versjonen, som er fra 2005. Mens jeg såg filmen noterte jeg ned noen stikkord som kan brukes i filmanalysen. Med filmen hørte det også med en DVD med ekstramateriale som jeg såg. Den handlet om selve filmproduksjonen og var til god hjelp. I dag har jeg også lest noen nettsider om filmanalyse.

Tirsdag 27/01-09

I dag begynte vi å arbeide med fordypningsemnet. Jeg og Kristine hadde planer om å få hjelp fra bibliotekaren, men hun var ikke til stede. Vi brukte arbeidsøkten til å finne ulike nettsteder som kan hjelpe oss med å lage gode filmanalyser, og vi tenkte gjennom hvilke to filmer vi skal analysere og sammenligne.

"Tatt av kvinnen"

Sammendrag av adaptasjonsanalyse

Tatt av kvinnen finnes både som roman og film. Romanen ble utgitt i 1993 av forfatteren Erlend Loe. 14 år senere (i 2007) laget regissøren Petter Næss film av romanen. Analysen beskriver forholdet mellom boka og filmen, der vi ser hva som er bevart og hva som er nytt når det gjelder personer, miljø og handling.

I romanen møter vi en 1.personsforteller (jeg-forteller) uten navn som deler sine refleksjoner over livet med leserne. ”Han” har et forhold til Marianne, som er en pratsom kvinne som er opptatt av stillhet og harmoni. Tidlig i forholdet flytter Marianne inn i leiligheten til hovedpersonen. Ettersom hun bor hos han finner ”han” ut at han ikke er så forelsket i Marianne, men allikevel vil han ikke avslutte forholdet. Paret reiser på en lengre togreise. På denne reisen oppdager ”han” at han og Marianne er to vidt forskjellige personer, og turen ender opp med at ”han” reiser hjem alene. Kort stund etter at Marianne har komt hjem, flytter, hun til en øy for å jobbe som lærer. Her innleder hun et forhold til ørneforskeren Tor. ”Han sitter igjen med et knust hjerte og innser at han tross alt elsker Marianne. Senere finner paret sammen igjen.

Filmen er nesten like boka, spesielt innledningen, men selve hovedinnholdet er noe omgjort. I begynnelsen av boka holder ”han” og Marianne en solfest med noen venner, mens i filmen er denne solfesten blitt til en liten fest som ”han” holder senere i handlingen for å bevise at han klarer seg uten Marianne. En del av de små, hverdagslige episodene fra boken er også tatt vekk. Mye av handlingen er kortet ned i filmen, bl.a. fordi filmen skal fange publikums interesse på kortere tid. Men selve høydepunktene er bevarte. Boka slutter med at ”han” og Marianne finner tilbake igjen, men dette skjer ikke i filmen. ”Han” reiser heller tilbake til den franske kvinnen Mirlanda, som han møtte i Paris da han var på vei hjem fra togreisen. Når de gjelder personene som er med, er dem de samme i filmen som i boka, med unntak av Marianne, som har fått endret noen av sine personligheter.

Mye av handlingen i romanen foregår i ”hans” leilighet. I filmen blir innredning og fargesymbolikk brukt som virkemiddel for å gi en oppfatning av personlighetene. I svømmehallen, der hvor ”han” tilbringer mesteparten av sin fritid, spiller de filmatiske virkemidlene en viktig rolle når det gjelder vår oppfatning av ”hans” følelser og tilværelse. Utenom de virkemidlene som er nevnt ovenfor, er det tre rekvisitter som får stor betydning på hvordan vi skal tolke hovedpersonene: en gul kommode, et par svømmebriller og et maleri. Disse rekvisittene er med i både boka og filmen, men det er gjort mer ut av dem i filmen.

Som analysen viser, er filmen veldig lik boka.


Sammenligning av anslag/innledningen fra roman og film

Både romanen og filmen starter på samme måte. Det begynner med Marianne som kommer inn i leiligheten ”hans”, der hun bare prater og prater, hun prater så mye og så fort at ”han” bare sovner. En kveld kommer hun når ”han” har lagt seg. Hun setter seg i den vanlige stolen og begynner å snakke om sitt dårlige forhold til sin far. Akkurat da har ”han” på seg en underbukse, men i romanen er det også beskrevet ”hans" tanker rundt denne underbuksen, noe som ikke er gjort i filmen. Grunnen til dette er at det er lettere å skrive om en persons tanker enn å filmatisere dem.

Rekkefølgen på noen av episodene i Tatt av kvinnen er ikke lik i romanen og i filmen. Eks. er den episoden der faren til Marianne, herr Slind-Hansen, ringer til ”han” på jobben og skjeller han ut fordi Marianne hadde kontaktet faren og skjelt han ut. Denne episoden kommer tidlig i boka, mens i filmen er den midt i. Dette kan være pga. av at alt ikke kan skje i begynnelsen av filmen, seerne må ha noe ”action” i vente slik at handlingen ikke blir kjedelig. Det er også episoder i boka som ikke er med i filmen i det hele tatt (når det gjelder innledningen). Den ene episoden er der Marianne har med seg ulike ting til leiligheten, som appelsinte, agurk og sjokolade. I denne episoden forteller Marianne at hun fikk sjokoladen av en venninne med diabetes og som jobber deltid på Nidar-Bergene fordi hun var alenemor og synes det var vanskelig å stå opp tidlig om morgenen. Dette ser vi ikke i filmen. Noen av de andre episodene som ikke er med i filmen er der paret går på kafé etter å ha vært på kino, og når Marianne ringer til ”han” fra jobben.

Vi kan også sammenligne språket som er brukt i filmen i forhold til romanen. I romanen er det en jeg-person som forteller. For å framstille jeg-personen på film er det vanlig å bruke noe som kalles voice-over (virkemiddel), og som kommer veldig godt frem i Tatt av kvinnen. Dette kan vi se gjennom replikkene om veksles mellom personene slik at det blir en slags samhandling, de utfyller hverandres setninger.

Ved å oppsummere sammenligningen ser vi at romanen og filmen er lik hverandre på mange måter, men det er også en del ting som avviker fra filmen, både når det gjelder historien og diskursen. Det er altså ting i filmen (i forhold til romanen) som er blitt fjernet, endret eller lagt til. Gjennom filmatiseringen er det blitt brukt filmatiske virkemidler som skal forsterke personene eller handlingen i filmen. Eks. på slike virkemidler er bildeutsnitt (hvordan det filmes (totalbilde, nærbilde, ultranært bilde osv.)), perspektiv (froske-, fugle- eller normalperspektiv) og klipping. Det finnes også andre virkemidler som f.eks. musikk og farge. I mange filmer er deler av innholdet fra boka redusert eller tatt bort. Dette blir gjort bevisst for at ikke filmen skal bli langtrukken og kjedelig. Rekkefølgen på noen av hendelsene i filmen er også endret. Alt dette kalles diskurs, hvordan filmen framstilles. Historien er derimot selve handlingen.

Fordypningsemne

Jeg og Kristine skal ha film som fordypningsemne. Vi skal analysere og sammenligne den nye og den gamle versjonen av Charlie & sjokoladefabrikken, av Roald Dahl.

Nettsted

Når en skal beskrive/kommentere et nettsted, er det ulike ting som en må se og vurdere:

• Hvem produserer innholdet?
• Hvem eier nettstedet?
• Hva er formålet?
• Hva kjennetegner nettstedet?
• Hvordan brukes det?
• Hvem er målgruppen?

Jeg har valgt å kommentere nettstedet YouTube, som er et nettsted (fra 2005) der brukere kan laste opp, dele og vise ulike videoklipp. Disse videoene kan bl.a. inneholde klipp fra filmer, TV-programmer/-serier, musikkvideoer og private videoer.

Innholdet på YouTube blir produsert av brukerne. De legger frivillig inn videoklipp som de ønsker å dele med andre. Det er det amerikanse dataselskapet Google som eier YouTube, men tidligere ble det eid av tre amerikanere, som tidligere arbeidet i den amerikanske nettbanken "PayPal". Google kjøpte nemlig YouTube for 11 milliarder kroner.

Formålet med dette nettstedet er å gi underholdning til folket, men også å gi informasjon om ting som skjer i verden (nyheter), både når det gjelder politikk og andre saker.

Det som kjennetegner YouTube, i følge meg, er at nettstedet er ryddig, enkelt og ordentlig. Nettsiden har en såkalt fast meny øverst der brukerne kan klikke seg inne på ønskede elementer. Det finnes også en søkelinje som kan brukes til å søke på ulike videoer. Videoklippene som ligger fremme på siden oppdateres hele tiden slik at nye klipp byttes ut med gamle. YouTube et et nettsted med lite reklame, noe som gjør at siden er oversiktlig og lite distraherende.

Nettstedets målgruppe er alle, både store og små, men selvfølgelig må brukerne ha litt datakunnskaper får å kunne bruke nettstedet.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/YouTube