"Språklige fremtider"

Helene Uri har skrevet på nettsiden Culcome om språklige fremtider. Hun mener det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan det norske språket vil være i fremtiden, men hun vet at det ikke vil være slik som det er i dag. Uri tror at det engelske språket vil overta mer og mer, og at det til slutt vil gi nordmenn en tospråklig dagligtale der folk snakker både engelsk og norsk. Allerede kan vi se at engelsk er flittig brukt på TV, både i TV-serier/-programmer og i filmer, og mer vil det bli. Uri spår at det vil komme en masse nye engelske ord og utrykk til Norge. Helen Uri tror også at kommende innvandrer vil påvirke det norske språket. Hun viser bl.a. til "norske" ord som stammer fra innvandrere og som tidligere var anonyme i det norske språket, som for eks. ordet "kebab".

I fremtiden tror Uri at det kan oppstå språklige varianter som signaliserer etnisk tilhørighet, som er en form for etnolekt.

Nina Kari Monsen

Nina Kari Monsen (bilde) er en norsk forfatter og filosof. I dette året (2009) fikk hun Fritt Ord-prisen. Denne prisen ble gitt til Monsen fordi hun har fremstått som en fritttalende kvinne. Monsen er en kvinne med sterke meninger og hun er ikke redd for å si det hun mener. Det at Monsen fikk denne prisen har skapt sterke reaksjoner, og en debatt har oppstått i media. Dagfinn Nordbø er en av de personene som reagerte sterkt på prisutdelingen. Nordbø mener Monsen er en svak og trakasserende kvinne som henger lesbiske og homofile ut i et dårlig lys.

På nettsiden "Nordisk nettverk for ekteskapet" kan vi finne en tekst av Nina Kari Monsen, kalt Det konstruerte barnet. Her kritiserer Monsen regjeringen for å komme med en ny ekteskapslov som bl.a. tillater assistert befruktning for homofile. Hun mener det er galt at homofile skal kunne"lage" barna slik de selv vil, både når det gjelder utseende og egenskaper. I teksten kommer hun med disse kommentarene: "For seksti - sytti år siden levde en patriarkalsk tyrann med et tradisjonelt kvinnesyn. Han ville konstruere den ariske rase på nytt, alle skulle ha blå øyne, hvit hud, lyst hår, en vakker kropp og korrekt hodeform, samt høy intelligens. Rasehygiene var allment tankegods i hele Europa. Nå kan det se ut som om den siden som vi trodde tapte krigen, allikevel vant. Det tok bare litt lenger tid og skjer på en litt annen måte enn de ønsket det. Vi forstår nå hvorfor regjeringen har det travelt og ikke vil begrunne sin likestillingsfanatisme." Det Monsen sier i teksten ovenfor viser at hun sammenligner de konstruerte barne med Hitler sin tankegang om å skape en ren menneskerase. Mange vil nok mene at dette er å overdrive, mens andre er enige.

Monsen taler på en sterk måte. Hun sier akkurat hva hun mener og hun bryr seg lite om hva homofile og lesbiske føler og mener når hun snakker. Rapp i kjeften og sterke meninger har gjort at Monsen har fått Fritt Ord-prisen. Til tross for hennes trakassering, fortjener hun denne prisen. Det er faktisk ikke alle som tørr å si hva de mener om ting.

"Kunsten å myrde" av Cora Sandel

"Kunsten å myrde" er en novelle skrevet av Cora Sandel (1880-1974 (bilde)). Novellen ble skrevet i 1935 og er hentet fra tekstsamlingen Mange takk, doktor.

Handling:

Novellen handler om krigsenken Francine som mister sin kusine, Germaine, pga. selvmord. Francine arbeider som vaskehjelp hos noen sommergjester. Etter at kusinen gikk bort føler hun seg værken treist eller lei. I grunnen er hun bare glad og takknemlig for at det skjedde. I utdraget fra noveller snakker Fracine og personen som hun tjener hos om tapet av kusinen og hva de føler angående dette.

Miljø:
Handlingen foregår i Frankrike. Dette står ikke direkte i teksten, men både navnene som er brukte og det at hovedpersonen sier madame (som kommer fra Frankrike) tyder på dette. Vi kan også se at handlingen foregår på den tiden da det var et tydelig klasseskille i samfunnet. Francine, som er vaskehjelp, er en fattig kvinne, mens de som hun arbeider hos tilhører middelklassen eller overklassen. Disse folkene har god økonomi. De har råd til å leie inn vaskehjelp og de har råd til å reise hver sommer. Samfunnet de lever i er annerledes fra dagens samfunn. Her er det ingen støtteordninger eller noen former for trygd. Det er også tydelig at folk hadde et godt arbeidsmiljø. Vi ser at Francine har et godt forhold til madamen på måten de snakker sammen og hva de snakker om.

Personer:

I novellen møter vi på tre personer, nemlig Fransine, som er hovedpersonen, kusinen hennes Germaine og damen som hun tjener hos (jeg-personen), den såkalte madame. Vi lesere får ikke noe særlig personlig inntrykk av Germaine siden hun er død, men ifølge meningene til Francine var hun ikke et lykkelig menneske. Hun hadde det dårlig økonomisk og hun slet med å forsørge sin fem år gamle gutt. Når Germaine tok selvmord var hun gravid med sitt 2. barn. Faren til dette barnet var en eldre sjømann, men de var ikke gifte, noe som skapte sterke reaksjoner fra familien til Germaine. På dette tidspunktet var det en stor skam for kvinnene og få barn før de var gifte. Derfor ville ikke familien ha noe med Germine å gjøre når hun ble gravid. Dette gjørde at Germaine følte seg elendig og ensom, og det endte med at hun hengte seg. Når det gjelder Francine er hun en rolig personen som ikke bryr seg så mye. Det ser vi på måten hun reagerer når kusinen dør. Hun tar det ganske lett og hun kommer bl.a. med denne kommentaren: "skaden var ikke så stor". I novellen ser vi at Francine er en statisk person som ikke endrer meninger gjennom teksten. Hun mener hele tiden at Germaine var en dårlig person og at det i grunnen bare var godt at hun tok sitt eget liv. Madamen er derimot en dynamisk person som endrer sine meninger. I begynnelsen av teksten synes hun det er leit at Germaine har dødd, men etter at Francine forteller henne hvordan Germaine egentlig var, er det greit at det går som det går.

Tema/budskap:

Teksten har en moral om at det er skammelig å få barn før en er gift, i hvert fall på den tiden. Dette kommer frem i hvordan familien reagerer på Germaine sin oppførsel. Tittelen "Kunsten å myrde" gir et moralsk budskap om at det er noen andre som tar livet av henne, nemlig familien. Fordi de reagerer som de gjør orker ikke Germaine å leve lengre.

Analyse av tegneserie

Bildet ovenfor viser et utdrag fra det norske tegneseriealbumet Nemi. Tegneserien er skrevet og tegnet av Lise Myhre siden 1997. Nemi er en humoristisk tegneserie som handler om ei ung jente kalt Nemi. I utdraget krangler hun med sin kjære om hvem som skal ta oppvasken.

Handlingen starter med kjæresten til Nemi som kjefter på henne fordi hun ikke har tatt oppvasken. Videre begynner de å krangle om hvem som skal ta den. Nemi mener at det er kjæresten sin tur til å vaske opp og at han maser for mye på henne, mens han mener at hun bare vrir seg unna husarbeid. Det at Nemi ikke vil ta oppvasken skaper et problem, som er den såkalla konflikten i tegneserien. I slutten av handlingen, i mens de krangler, hører de på nyhetene på TV at en kvinne minstet livet etter att samboeren avfyrte 17 skudd. Etter dette bestemmer paret seg for å ta oppvasken i lag, som blir vendepunktet i fortellingen.

Lise Myhre har tatt i bruk en del virkemidler i tegneserien sin. Det første man legger merke til er fargebruken. Det er brukt svart og hvitt, noe som er ganske vanlig i tegneserier. Bruk av svart og hvitt skaper kontraster, som bl.a. er med på å fremheve personer. I dette tilfeller ser vi at Nemi kommer klart frem i handlingen pga. sitt svarte hår og sine svarte klær. Dersom vi tar for oss bildevinkler og perspektiv, ser vi i denne tegneserien at Myhre ikke har gjort noe stor ut av dette. Alle fire bildene er gitt i normalperspektiv, noe som betyr at vi ser rett på personene. Hadde Myhre valgt å tegne noen av bildene i f.eks. fugle- eller froskeperspektiv ville det blitt en mer "livlig" tegeserie. Tegneserien har også lite effekter. Det er bare i rute nr. 2 at vi finne effekter. Her ser vi at bakgrunnen har svarte streker i ulike retninger og personene er farget helt svarte, utenom munnen. Dette skaper litt variasjon, slik at tegneserien ikke blir for kjedelig.

Når det kommer til språket har Myhre valgt å skrive teksten med blokkbokstaver. Dette gjør at teksten blir lett og forståelig å lese. Hun har også brukt et formelt språk. Dersom vi ser i 1. og 2. rute er det noen ord som er forsterket med mørkere bokstaver (eks. din og lei). Ved å skrive bokstavene slik blir også meningene til personene forsterket. All teksten er plassert i ulike snakkebobler, slik ser lett hvem som sier hva. Boblene har ulike former, vi finner både runde, firkantete og rektangle bobler. I 3. rute har snakkeboblen pigger. Dette er en måte å vise at teksten ikke kommer fra en ev personene, men fra TV-en.

Analyse av reklame

Bildet ovenfor er et reklamebilde som skal selge ulike hårprodukter. Målegruppen er unge menn mellom 16-25 år. Dette kan vi både se på modellen og fargebruken. Det er brukt svart bakgrunn og blå ramme rundt teksten. På teksten er det brukt hvite bokstaver som skaper kontrast samtidig som teksten blir lett å lese. Men helt nederst i venstre hjørne står det en liten blå tekst. Denne teksten er vanskeligere å lese siden bakgrunnen også her er svart. Som et helhetlig inntrykk av reklamen er fargebruken nøye gjennomtenkt. Vi ser at de samme fargene går igjen på både bakgrunn og produkt. Fargene gir også en følelse av natur, sunnhet og liv, noe som også hårproduktene skal kjennetegnes ved.

I reklamen er det brukt en annen skrifttype på produktets navn slik at forbrukerne lett kan se hva som selges, men samtidig er ikke denne skrifttypen et bra valg. Selve innholdet i teksten er skrevet med skrifttype arial, mens overskriften, som er produktets navn, er skrevet med skrifttype som er vanskelig å tyde. Derimot fremhever bildene hvert enkelt produkt slik at det er mulig å lese produktets navn.

Utenom fargebruken finner vi også andre virkemidler i reklamen, som f.eks. gjenntakelse, luft og balanse. Hårproduktenes navn er nevnt to ganger i reklamen. Vi finner de både i teksten og på selve produktet. Dette er et virkemiddel som er brukt bevisst for å få forbrukerne til å forstå hva reklamen dreier seg om og få dem til å huske navnet slik at de kjøper produktet når de er i butikken. Dersom vi studerer reklamebildet inneholder det to elementer. På den høre siden ser vi en person, mens på den venstre siden ser vi tre ulike hårprodukter. Rundt personen er det mye luft (ingen tekst eller bilder). Denne luften fungerer som et slagt pusterom, og fremhever det andre elementet, nemlig produktene. Måten de to elementene er plasserte på gjør at bildet skaper balanse, en såkalla symetrisk balanse der elementene står midtstilt under hverandre. Dersom vi ser på hvordan produktene og personen er plasserte i forhold til hverandre, ser vi at bildet inneholder en sirkelform. Bruken av virkemidlene som er nevnt over gjør at reklamen er rolig, ryddig og gjennomtenkt.

Nordavinden og sola - analyse av dialekt

Analyse av Bryne-dialekt, Rogaland

Dialekten på Bryne kjennetengnes med disse målmerkene:

• a-mål, dvs. at verb i infinitiv slutter på -a (eks. å kjegla)
• Skarre-r (eks. stærkaste, frakk)
• Bred dialekt, mye bruk av æ (eks. blæi, blæste)
• Bokstaver som a og o blir erstattet med å (eks. sola = solå, om = åm, opp = åpp)

Oslospråket

Som i alle andre byer i Norge, har også Oslo ulike talespråk alt etter hvor en befinner seg i byen. De ulike talespråkene i Oslo har tidligere vært svært forskjellige, men nå viser nyere forskning innen språk at forskjellene på talespråket i Oslo stadig minsker, dette gjelder først og fremst mellom øst og vest. Folk boende i Oslo bruker mer a-endinger, spesielt menn. Det er heller ikke så mange som bruker kløyvd infinitiv, slik som før. Dvs. at verb i infinitiv slutter på -a eller -e. Navnepartikkelen er i ferd med å bli borte. Det er få eller ingen i Oslo som idag sier a'Kari eller n'Ola. Forskningen viser også at ungdom i Oslo øst bruker mindre trykk på første stavelse i ord enn det ungdommen i Oslo vest gjør, f.eks. i ordet banan.