torsdag 11. september 2008

Sammenlikning av nasjonalsanger


Hver 17. mai synger tusenvis av nordmenn "Ja, vi elsker". Denne sangen ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (bilde), og er Norges nasjonalsang. Sangen ble skrevet i 1859 og fire år senere (17. mai 1864) ble den brukt som nasjonalsang for første gang. Samene, urfolkene i Norge, har sin egen nasjonalsang. Denne heter "Sámi soga lávlla" og ble skrevet og publisert av Isak Saga i 1906. Så har vi Sveriges nasjonalsang, "Du gamla, du fria". Den ble skrevet i 1844 av Richard Dybeck. "Der er et yndig land" er Danmarks nasjonalsang. Denne sangen ble skrevet av Adam Gottlob Oehlenschlãger og har været nasjonalsangen i Danmark siden 1866.

De fire nasjonalsangene som er nevnt ovenfor er fire forskejllige sanger med ulik tekst og ulik melodi. Å sammenligne sangene hver for seg, viser deres ulikskaper og fellestrekk, og ikke minst innholdet.

"Ja, vi elsker" har åtte vers og er den lengste sangen. Første og siste vers begynner med den samme teksten, utenom de fire siste linjene. I alle versene er det brukt enderim, som er et virkemidel. Det siste ordet i 1. og 3. linje , 2. og 4. linje, 5. og 7. linje og 6. og 8. linje rimer på hverandre. Eksempel fra 2. vers:
"Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot."

"Ja, vi elsker" handler om mange av de norkse kongen, som for eks. Harald Hårfagre, Håkon den gode, Olav den hellige og kong Sverre. Sangen handler også om hvordan Norge kriget og de harde tidene som landet hadde (nødsårene fra 1807-1814). I 6. vers står det: "Fienden sitt våpen kastet" og "tre brødre sammen". Dette forteller at Sverige (fienden), som gikk til angrep på Norge i 1814, har blitt venn med Noreg og at alle de tre landene (Norge, Sverige og Danmark (de tre brødre)) står nå sammen og støtter hverandre. Gud er også nevt i teksten, og vi finner det typisk norske som "furu" og "værbitt". Den Norske nasjonalsangen forteller hvor glade vi er i landet vårt.

Sveriges nasjonalsang har fire strofer. Gjenntakelse er et vikemiddel som er brukt i denne teksten. Ord som du, din, ditt og jeg er veldig mye brukt, og den siste setningen i hvert vers blir gjentatt to ganger. Sangen er ikke så historisk som i "Ja, vi elsker". Vi hører lite om konger og krig, men Gud er nevnt (4. vers). "Du gamla, du fria" forteller om selve landet. Teksten beskriver Sverige som et gammelt og fritt land oppe i nord. Dette kan vi se i 1. vers: "Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord". Som i Norges nasjonalsang, blir det også i Sveriges uttrykt hvor glade svenskene er i sitt land. I 2. og 4. vers står det nemlig at svenskene vil leva og dø i Sverige.

Danmark sin nasjonalsang har fire vers slik som Sveriges. Et av virkemidlene som er brukt er enderim. Siste ordet i 1. og 3. linje og 4. og 6. linje rimer på hverandre. Eks. land - strand, dal - sal (1. vers). Slik som ved "Ja, vi elsker", har også "Der er et yndigt land" historiske preg. Dette kan vi se i 2. vers. Her står det om kjempene som kjempet. I teksten blir det brukt ord som østerstrand, øer, bølgen og blå. Disse ordene beskriver Danmark som et land med sjø.
Så var det samenes nasjonalsang, Sámi soga lávlla. Denne sangen har 5 vers. I mange av versene er det brukt enderim. Sangen handler spesielt om hvordan samene har kjempet seg gjennom undertrykkelsen, 4. vers:
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
Den beskriver også Sameland, spesielt 1. vers. Her står det blandt annet om viddene, sjøen, liene og åsene. I 2. vers blir det nevnt ord som storm og kulde, noe som betyr at dte er kaldt i Sameland.

Etter å ha sammenlignet de fire nasjonalsangene, finner vi både likheter og ulikheter. I alle sangene er det brukt enderim og mange er historiske. Sangene er bra på hver sin måte. De beskriver landet og viser hvor høyt det er elsket av sine folk.
Kilder:
Norsk lærebok
  • Øyvind Andresen m.fl., Signatur 3 Tekstsamling, Det Norske Samlaget

Internett