Modernisme

Modernismen var en periode som startet på midten av 1800-tallet, og som varte helt frem til det 2o. århundre. Det som kjennetegner denne perioden er de kunstneriske utrykkene som ble brukt til å beskrive det moderne samfunnet som dukket opp under det moderne prosjektet (som startet på 1700-tallet), både innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk.

Modernismen setter enkeltmenneske i sentrum. Fremmedfølelsen var et viktig tema som ble tatt opp. Menneskene følte ofte angst og noen slet med å finne sin egen identitet. Modernistene stilte seg spørsmål som "hvem er jeg?" og "hvordan kan jeg finne min plass i denne nye, moderne verden?". Stemningen var ofte tragisk og dyster og full av klage og sorg, men likevel hadde noen positive tanker om å komme seg videre i livet etter alt som hadde skjedd opp gjennom årene med tanke på industrialiseringen og den nye teknologien. Når det gjaldt modernalistisk litteratur såg forfatterne vekk fra de tradisjonelle skrivemåtene, og i stedet ble det eksperimentert med både rettskriving, teinsetting, ordvalg, versdeling, synsvinkel og komposisjon, dette gjaldt spesielt i romaner og skuespill. Diktene ble ofte skrevet i fri form med mangel på rim og fast rytme. Mye av litteraturen var vanskelig og komplisert å forstå.

Den moderne litteraturen hentet mye inspirasjon fra internasjonal litteratur. Et eksempel er franskmannen Charles Baudelaire (1821-1867). I 1875 ga han ut diktsamlingen Det ondes blomster. Samlingen handlet blant annet om fattigdom, prostitusjon og rus, noe som ble sett på som tabu. Tekstene hans skildret motsatte følelser som angst og kjærlighet. Baudelaire brukte mange språklige bilder og symboler som han hentet fra naturen. I senere tid ble diktsamlingen sensurert og tatt tilbake fordi den ble sett på som umoralsk og pornografisk, den var rett og slett en skandale.

Sentrale utenlandske personer i denne perioden (navn, status, verk):

• Sigmund Freud (1856-1939) - Austerriksk lege - "psykoanalyse"
• Friedrich Nietzsche (1844-1900) - Tysk filosof og dikter- "Gud er død"
• Charles Darwin (1809-1882) - Engelsk naturvitenskaper - "Artenes opprinnelse"
• Fjodor Dostojevskij (1821-1881) - Russisk romanforfatter - "Brotsverk og straff"

Sentrale norske personer:

• Knut Hamsun (1859-1952) - Forfatter - "Sult"
• Sigbjørn Obsfielder (1866-1900) - Forfatter - "Jeg ser"
• Vilhelm Krag (1871-1933) - Forfatter - "Fandango"

(Det moderne prosjektet: utviklingen som fører til vårt moderne samfunn)

Kilder:

Internett

http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme

http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/perioder/modernismen.html

Lærebok

Øyvind Andresen m.fl., Signatur 3 (kap.11), 2008, Det Norske Samlaget

Norsk tidslinje

Tidslinjen ble ikke helt som den skulle når jeg la den ut på bloggen. Jeg har derfor lagt til en link der det er mulig å se den "orginale" tidslinjen, som er helt korrekt.

Bilde 4

Bilde 3

Bilde 2

Bilde 1

Leonardo da Vincis dagbok

Kjære dagbok, onsdag 05.mars 1489

Hver kveld sitter jeg på sengekanten og tenker over hvor fantastiske vi mennesker er. Det har jeg gjort med helt siden jeg begynte å studere anatomi. Jeg har alltid lurt på hvordan menneskekroppen er bygd opp, både utenpå og inni. Pga. min store interesse for skapninger slik som meg, så har jeg drevet med mitt lille hemmelige prosjekt som viste seg å være ferdig i dag. Jeg har nemlig klart å tegne en nøyaktig skildring av menneskekroppen, med skjelett, muskler, blodårer og nerver. Det var ikke en lett oppgave, men jeg hadde mine dødninger som ga meg kunnskaper. Jeg skar i lik som jeg fant i bakgatene, trolig tiggere som har dødd av kulde og sult. Jeg har valgt å kalle det flotte kunstverket mitt for "Den vitruviske mann". Jeg er virkelig stolt over meg selv, og de håper jeg de andre i Firenze også er.

Animasjonsfilm - Pesten

Seksordsroman

Kriminalromanen "Natt til fjerde november" fortalt med seks ord:

Datter sporløst forsvunnet. To sorgfylte foreldre.

Krim

Det som kjennetegner krimsjangeren er at fortellingene handler om forbrytelser og oppklaring av dem, i følge Wikipedia (21.10.08). Dette er en enkel og grei beskrivelse av krimsjangeren, men kanskje ikke den mest klassiske.

Fortellinger der det har skjedd et mord og en detektiv skal finne ut hvem som er morderen blant noen få mistenkte, kalles kriminalmysterium. Det er dette som er den mest klassiske beskrivelsen av krimsjangeren, i følge nettbokhandelen Norli (21.10.08).

Selve kriminallitteraturen deles inn i ulike sjangrer:

• detektivfortelling


• politiroman


• spionroman


• thriller

Boken "Natt til fjerde november" er en politiroman av Karin Fossum. Boken starter med en datter som forsvinner, der politiet skal etterforske saken. Dette er ikke et typisk kriminalmysterium, slik som nettbokhandelen Norli skildrer kriminalsjangeren. Men jeg kan heller ikke si at boken handler om forbrytelse og oppklaring av den.

Det at datteren forsvinner kan tolkes som en form for forbrytelse fordi ingen vet hvor hun er. Men det er ikke mye oppklaring av saken. Vi får vite at politiet skal etterforske datterens bortkommelse, men senere i boken hører vi ingen ting, hverken fra politiet eller fra datteren.

"Natt til fjerde november" er ikke den typiske kriminalromanen.

Kriminalroman

Jeg har valgt å lese boken "Natt til fjerde oktober". Dette er en kriminalroman, skrevet av den norske forfatteren Karin Fossum (bilde). Karin har skrevet både dikt, noveller og romaner, men hun er mest kjent for sine kriminalromaner. Boken ble utgitt i 2003 av forlag Cappelen.

"Natt til fjerde november" handler om 17 år gamle Jonna som forsvinner natt til fjerde november. Verken foreldrene (Magnhild og Jon) eller venninene vet hvor hun er. Uke etter uke sitter foreldrene til Jonna og venter på at datteren skal komme hjem. De sitter og tenker på forferdelige ting som kan ha skjedd henne og om hun i det hele tatt er i live. Sorgen og savnet etter datteren er et mareritt. Foreldrene sklir lengre og lengre fra hverandre. Faren, Jon, sliter veldig etter at Jonna forsvant. Hele tiden får han bilder i hode som beskriver hva som har skjedd med datteren. Han klarer ikke å arbeide på jobbe eller å snakke med konen. Til slutt ender det opp med at han kontakter psykolog Eyolf Stand.

Så langt har jeg lest halve boken og jeg synes den er bra. Forfatteren er flink til å bruke personskildringer og virkemidler. Men det kunne vært litt mer spenning. På første side får vi vite at Jonna er forsvunnet. Deretter (frem til s.80) har handlingen bare foregått rundt foreldrene, hvor mye de savner datteren og angsten de sliter med. Vi hører ikke mye om Jonna, men det kommer nok i slutten av boken, noe som faktisk skjer.

Kvelden før Jonna har vært borte i ett år planlegger foreldrene å skille seg. De sitter hjemme i huset og drikker rødvin. Plutselig hører de en lyd, og i døren står datteren, helt fin og uskadd. Forledrene blir helt sjokket. Datteren har ikke gitt en lyd fra seg og plutselig er hun hjemme igjen, etter ett år. Moren blir både sint og frustrert og lurer på hvor datteren har vært, men datteren sier ingen ting. Det eneste hun sier til foreldrene er at hun har vært hos en mann, og mer får ikke leserne heller vite.

Når jeg begynte å lese "Natt til fjerde november" hadde jeg store forventninger til boken. Jeg synes den startet bra og forfatteren var godt til å beskrive, men etter hvert ble boken bare kjedeligere og kjedeligere. Det er lite spenning til å være en krimroman. Jeg ville bare bli ferdig med boken for å vite hva som hadde skjedd med Jonna, men det fikk jeg altså ikke.

Bilder på nett

Rådgiver i Medietilsynet, Barbro Hardersen, kom med denne påstanden til Aftenbladet: En grei huskeregel er at man ikke legger ut noe på nettet som man ikke kunne vist frem på torget i hjembyen sin.

Jeg er enig i Hardersens påstand. Man skal ikke legge ut bilder av seg selv (eller andre) på nettet som man ikke ville vist offentlig. Alle har tilgang til bilder på internett. Mange tenker ikke over hvor alvorlig det er å legge ut bilder på nettet og mange av bildene er ofte tilfeldige. Synes du det hadde vært kult viss alle i byen kunne se deg naken på internett? Det er så utrolig lite som skal til før hele verden har greie på hvem du er og ditt liv. Pass på hva du legger ut på nettet!

Sammenlikning av nasjonalsanger

Hver 17. mai synger tusenvis av nordmenn "Ja, vi elsker". Denne sangen ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (bilde), og er Norges nasjonalsang. Sangen ble skrevet i 1859 og fire år senere (17. mai 1864) ble den brukt som nasjonalsang for første gang. Samene, urfolkene i Norge, har sin egen nasjonalsang. Denne heter "Sámi soga lávlla" og ble skrevet og publisert av Isak Saga i 1906. Så har vi Sveriges nasjonalsang, "Du gamla, du fria". Den ble skrevet i 1844 av Richard Dybeck. "Der er et yndig land" er Danmarks nasjonalsang. Denne sangen ble skrevet av Adam Gottlob Oehlenschlãger og har været nasjonalsangen i Danmark siden 1866.

De fire nasjonalsangene som er nevnt ovenfor er fire forskejllige sanger med ulik tekst og ulik melodi. Å sammenligne sangene hver for seg, viser deres ulikskaper og fellestrekk, og ikke minst innholdet.

"Ja, vi elsker" har åtte vers og er den lengste sangen. Første og siste vers begynner med den samme teksten, utenom de fire siste linjene. I alle versene er det brukt enderim, som er et virkemidel. Det siste ordet i 1. og 3. linje , 2. og 4. linje, 5. og 7. linje og 6. og 8. linje rimer på hverandre. Eksempel fra 2. vers:

"Dette landet Harald berget

med sin kjemperad,

dette landet Håkon verget

medens Øyvind kvad;

Olav på det landet malte

korset med sitt blod,

fra dets høye Sverre talte

Roma midt imot."

"Ja, vi elsker" handler om mange av de norkse kongen, som for eks. Harald Hårfagre, Håkon den gode, Olav den hellige og kong Sverre. Sangen handler også om hvordan Norge kriget og de harde tidene som landet hadde (nødsårene fra 1807-1814). I 6. vers står det: "Fienden sitt våpen kastet" og "tre brødre sammen". Dette forteller at Sverige (fienden), som gikk til angrep på Norge i 1814, har blitt venn med Noreg og at alle de tre landene (Norge, Sverige og Danmark (de tre brødre)) står nå sammen og støtter hverandre. Gud er også nevt i teksten, og vi finner det typisk norske som "furu" og "værbitt". Den Norske nasjonalsangen forteller hvor glade vi er i landet vårt.

Sveriges nasjonalsang har fire strofer. Gjenntakelse er et vikemiddel som er brukt i denne teksten. Ord som du, din, ditt og jeg er veldig mye brukt, og den siste setningen i hvert vers blir gjentatt to ganger. Sangen er ikke så historisk som i "Ja, vi elsker". Vi hører lite om konger og krig, men Gud er nevnt (4. vers). "Du gamla, du fria" forteller om selve landet. Teksten beskriver Sverige som et gammelt og fritt land oppe i nord. Dette kan vi se i 1. vers: "Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord". Som i Norges nasjonalsang, blir det også i Sveriges uttrykt hvor glade svenskene er i sitt land. I 2. og 4. vers står det nemlig at svenskene vil leva og dø i Sverige.

Danmark sin nasjonalsang har fire vers slik som Sveriges. Et av virkemidlene som er brukt er enderim. Siste ordet i 1. og 3. linje og 4. og 6. linje rimer på hverandre. Eks. land - strand, dal - sal (1. vers). Slik som ved "Ja, vi elsker", har også "Der er et yndigt land" historiske preg. Dette kan vi se i 2. vers. Her står det om kjempene som kjempet. I teksten blir det brukt ord som østerstrand, øer, bølgen og blå. Disse ordene beskriver Danmark som et land med sjø.

Så var det samenes nasjonalsang, Sámi soga lávlla. Denne sangen har 5 vers. I mange av versene er det brukt enderim. Sangen handler spesielt om hvordan samene har kjempet seg gjennom undertrykkelsen, 4. vers:

Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.

Den beskriver også Sameland, spesielt 1. vers. Her står det blandt annet om viddene, sjøen, liene og åsene. I 2. vers blir det nevnt ord som storm og kulde, noe som betyr at dte er kaldt i Sameland.

Etter å ha sammenlignet de fire nasjonalsangene, finner vi både likheter og ulikheter. I alle sangene er det brukt enderim og mange er historiske. Sangene er bra på hver sin måte. De beskriver landet og viser hvor høyt det er elsket av sine folk.

Kilder:

Norsk lærebok

• Øyvind Andresen m.fl., Signatur 3 Tekstsamling, Det Norske Samlaget

Internett

• http://docs.google.com/View?
• http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_nasjonalsang
• http://no.wikipedia.org/wiki/Danmarks_nasjonalsang
• http://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_nasjonalsang
• http://no.wikipedia.org/wiki/Samenes_nasjonalsang

Nynorsk og bokmål i dagens samfunn

Tidlig på 1900-tallet var det store diskusjoner når det gjaldt de to offisielle skriftspråkene i Norge, bokmål og nynorsk. Folk var uenige og de hadde ulike meninger om skriftspråkene. Noen ville ha nynorsk, mens andre ville ha bokmål. Det var til og med en idé om å sette sammen bokmål og nynorsk slik at landet bare fikk et skriftspråk. Dette var for mange en god idé, men en idé som aldri nådde frem. Norge måtte derfor fortsette med to skriftspråk, noe som vi fortsatt har den dag i dag.

Nordmenn leser og skriver både bokmål og nynorsk. Hvor mange som leser og skriver hva er vanskelig å vite nøyaktig, men resultater fra ulike undersøkelser viser at de fleste benytter seg av bokmål. I følge SSB (statistisk sentralbyrå) er det 431 kommuner i Norge, av dem er det 160 som er bokmålkommuner. Dette tilsvarer en prosent på 39,5, mens de "nynorske" utgjør så lite som 11,5 prosent. Ut ifra en annen satistikk på SSB er det ca. 616 388 grunnskoleelever i Norge. 530 456 av disse har bokmål som målform, mens bare 84 214 har nynorsk.

Bokmål er tydligvis mer populært enn nynorsk, men hvorfor er det slik? Barn velger ikke selv om de skal bruke nynorsk eller bokmål som målform, men de kan bytte når de blir eldre. Vanligvis er det slik at de som har nynorsk går over til bokmål fordi de mener at de ikke er flinke i nynorsk og at bokmål er mye lettere, noe som faktisk stemmer.

Ivar Aasen (bilde) og Knut Knudsen er to kjente og viktige personer i norsk språkhistorie. Begge ville bort med det danske skriftspråket slik at Norge kunne få et nytt og eget skriftspråk. Selv om Aasen og Knudsen var enige i fornorskingen, hadde de ulike meninger om andre ting. Aasen ville blant annet ha nynorsk som skriftspråk, mens Knudsen ville ha bokmål. Både Aasen og Knudsen arbeidet for å få det slik som de ville, men i dag kan vi si at det var Knudsen som "vant" (selv om vi både har nynorsk og bokmål) fordi de fleste nordmenn benytter seg av bokmål.

Knudsen ville gjøre skrifspråket lettere for folk og det gjorde han ved å ta utgangspunkt i folkets dialekter. Han lagde et språk som var mest mulig likt talemåte til folkene, noe som gjorde at skriftspråket ble lettere. Dette er en av grunnene til at folk velger bokmål. Selv om bokmål blir brukt av de fleste nordmenn, er nynorsken fortsatt levende, men det skal bli spennenes og se hvordan den norske språkhistorien vil endre seg over tiden.