Tidlig på 1900-tallet var det store diskusjoner når det gjaldt de to offisielle skriftspråkene i Norge, bokmål og nynorsk. Folk var uenige og de hadde ulike meninger om skriftspråkene. Noen ville ha nynorsk, mens andre ville ha bokmål. Det var til og med en idé om å sette sammen bokmål og nynorsk slik at landet bare fikk et skriftspråk. Dette var for mange en god idé, men en idé som aldri nådde frem. Norge måtte derfor fortsette med to skriftspråk, noe som vi fortsatt har den dag i dag.
Nordmenn leser og skriver både bokmål og nynorsk. Hvor mange som leser og skriver hva er vanskelig å vite nøyaktig, men resultater fra ulike undersøkelser viser at de fleste benytter seg av bokmål. I følge SSB (statistisk sentralbyrå) er det 431 kommuner i Norge, av dem er det 160 som er bokmålkommuner. Dette tilsvarer en prosent på 39,5, mens de "nynorske" utgjør så lite som 11,5 prosent. Ut ifra en annen satistikk på SSB er det ca. 616 388 grunnskoleelever i Norge. 530 456 av disse har bokmål som målform, mens bare 84 214 har nynorsk.
Bokmål er tydligvis mer populært enn nynorsk, men hvorfor er det slik? Barn velger ikke selv om de skal bruke nynorsk eller bokmål som målform, men de kan bytte når de blir eldre. Vanligvis er det slik at de som har nynorsk går over til bokmål fordi de mener at de ikke er flinke i nynorsk og at bokmål er mye lettere, noe som faktisk stemmer.
Ivar Aasen (bilde) og Knut Knudsen er to kjente og viktige personer i norsk språkhistorie. Begge ville bort med det danske skriftspråket slik at Norge kunne få et nytt og eget skriftspråk. Selv om Aasen og Knudsen var enige i fornorskingen, hadde de ulike meninger om andre ting. Aasen ville blant annet ha nynorsk som skriftspråk, mens Knudsen ville ha bokmål. Både Aasen og Knudsen arbeidet for å få det slik som de ville, men i dag kan vi si at det var Knudsen som "vant" (selv om vi både har nynorsk og bokmål) fordi de fleste nordmenn benytter seg av bokmål.
Knudsen ville gjøre skrifspråket lettere for folk og det gjorde han ved å ta utgangspunkt i folkets dialekter. Han lagde et språk som var mest mulig likt talemåte til folkene, noe som gjorde at skriftspråket ble lettere. Dette er en av grunnene til at folk velger bokmål. Selv om bokmål blir brukt av de fleste nordmenn, er nynorsken fortsatt levende, men det skal bli spennenes og se hvordan den norske språkhistorien vil endre seg over tiden.
