Analyse av tegneserie

Bildet ovenfor viser et utdrag fra det norske tegneseriealbumet Nemi. Tegneserien er skrevet og tegnet av Lise Myhre siden 1997. Nemi er en humoristisk tegneserie som handler om ei ung jente kalt Nemi. I utdraget krangler hun med sin kjære om hvem som skal ta oppvasken.

Handlingen starter med kjæresten til Nemi som kjefter på henne fordi hun ikke har tatt oppvasken. Videre begynner de å krangle om hvem som skal ta den. Nemi mener at det er kjæresten sin tur til å vaske opp og at han maser for mye på henne, mens han mener at hun bare vrir seg unna husarbeid. Det at Nemi ikke vil ta oppvasken skaper et problem, som er den såkalla konflikten i tegneserien. I slutten av handlingen, i mens de krangler, hører de på nyhetene på TV at en kvinne minstet livet etter att samboeren avfyrte 17 skudd. Etter dette bestemmer paret seg for å ta oppvasken i lag, som blir vendepunktet i fortellingen.

Lise Myhre har tatt i bruk en del virkemidler i tegneserien sin. Det første man legger merke til er fargebruken. Det er brukt svart og hvitt, noe som er ganske vanlig i tegneserier. Bruk av svart og hvitt skaper kontraster, som bl.a. er med på å fremheve personer. I dette tilfeller ser vi at Nemi kommer klart frem i handlingen pga. sitt svarte hår og sine svarte klær. Dersom vi tar for oss bildevinkler og perspektiv, ser vi i denne tegneserien at Myhre ikke har gjort noe stor ut av dette. Alle fire bildene er gitt i normalperspektiv, noe som betyr at vi ser rett på personene. Hadde Myhre valgt å tegne noen av bildene i f.eks. fugle- eller froskeperspektiv ville det blitt en mer "livlig" tegeserie. Tegneserien har også lite effekter. Det er bare i rute nr. 2 at vi finne effekter. Her ser vi at bakgrunnen har svarte streker i ulike retninger og personene er farget helt svarte, utenom munnen. Dette skaper litt variasjon, slik at tegneserien ikke blir for kjedelig.

Når det kommer til språket har Myhre valgt å skrive teksten med blokkbokstaver. Dette gjør at teksten blir lett og forståelig å lese. Hun har også brukt et formelt språk. Dersom vi ser i 1. og 2. rute er det noen ord som er forsterket med mørkere bokstaver (eks. din og lei). Ved å skrive bokstavene slik blir også meningene til personene forsterket. All teksten er plassert i ulike snakkebobler, slik ser lett hvem som sier hva. Boblene har ulike former, vi finner både runde, firkantete og rektangle bobler. I 3. rute har snakkeboblen pigger. Dette er en måte å vise at teksten ikke kommer fra en ev personene, men fra TV-en.

Analyse av reklame

Bildet ovenfor er et reklamebilde som skal selge ulike hårprodukter. Målegruppen er unge menn mellom 16-25 år. Dette kan vi både se på modellen og fargebruken. Det er brukt svart bakgrunn og blå ramme rundt teksten. På teksten er det brukt hvite bokstaver som skaper kontrast samtidig som teksten blir lett å lese. Men helt nederst i venstre hjørne står det en liten blå tekst. Denne teksten er vanskeligere å lese siden bakgrunnen også her er svart. Som et helhetlig inntrykk av reklamen er fargebruken nøye gjennomtenkt. Vi ser at de samme fargene går igjen på både bakgrunn og produkt. Fargene gir også en følelse av natur, sunnhet og liv, noe som også hårproduktene skal kjennetegnes ved.

I reklamen er det brukt en annen skrifttype på produktets navn slik at forbrukerne lett kan se hva som selges, men samtidig er ikke denne skrifttypen et bra valg. Selve innholdet i teksten er skrevet med skrifttype arial, mens overskriften, som er produktets navn, er skrevet med skrifttype som er vanskelig å tyde. Derimot fremhever bildene hvert enkelt produkt slik at det er mulig å lese produktets navn.

Utenom fargebruken finner vi også andre virkemidler i reklamen, som f.eks. gjenntakelse, luft og balanse. Hårproduktenes navn er nevnt to ganger i reklamen. Vi finner de både i teksten og på selve produktet. Dette er et virkemiddel som er brukt bevisst for å få forbrukerne til å forstå hva reklamen dreier seg om og få dem til å huske navnet slik at de kjøper produktet når de er i butikken. Dersom vi studerer reklamebildet inneholder det to elementer. På den høre siden ser vi en person, mens på den venstre siden ser vi tre ulike hårprodukter. Rundt personen er det mye luft (ingen tekst eller bilder). Denne luften fungerer som et slagt pusterom, og fremhever det andre elementet, nemlig produktene. Måten de to elementene er plasserte på gjør at bildet skaper balanse, en såkalla symetrisk balanse der elementene står midtstilt under hverandre. Dersom vi ser på hvordan produktene og personen er plasserte i forhold til hverandre, ser vi at bildet inneholder en sirkelform. Bruken av virkemidlene som er nevnt over gjør at reklamen er rolig, ryddig og gjennomtenkt.

Nordavinden og sola - analyse av dialekt

Analyse av Bryne-dialekt, Rogaland

Dialekten på Bryne kjennetengnes med disse målmerkene:

• a-mål, dvs. at verb i infinitiv slutter på -a (eks. å kjegla)
• Skarre-r (eks. stærkaste, frakk)
• Bred dialekt, mye bruk av æ (eks. blæi, blæste)
• Bokstaver som a og o blir erstattet med å (eks. sola = solå, om = åm, opp = åpp)

Oslospråket

Som i alle andre byer i Norge, har også Oslo ulike talespråk alt etter hvor en befinner seg i byen. De ulike talespråkene i Oslo har tidligere vært svært forskjellige, men nå viser nyere forskning innen språk at forskjellene på talespråket i Oslo stadig minsker, dette gjelder først og fremst mellom øst og vest. Folk boende i Oslo bruker mer a-endinger, spesielt menn. Det er heller ikke så mange som bruker kløyvd infinitiv, slik som før. Dvs. at verb i infinitiv slutter på -a eller -e. Navnepartikkelen er i ferd med å bli borte. Det er få eller ingen i Oslo som idag sier a'Kari eller n'Ola. Forskningen viser også at ungdom i Oslo øst bruker mindre trykk på første stavelse i ord enn det ungdommen i Oslo vest gjør, f.eks. i ordet banan.

"Dialekten min"

Slik snakker jeg:

"Eg har budd på Klepp i heila live mitt. Sjøl åm eg konne tenkt meg å flytta, har eg de ganske greit der eg bur. Huse ligge ische så langt fra sentrum. De e kårte vai te butikkane å de e goe bussmuligheda. De einaste så e drid e at de ische går buss på sundagane, å på lørdagane går di bare annakvær time. Någe aent så e plansåmt e at tågstasjonen ligge litt langt vekke fra sentrum. De går jo ann å gå fra å te stasjonen, men de e enn grævla gørre vei. Eg lige veldi gått å trena, å då passe de gått at eg bur på Klepp. Ische de at de ische går ann å trena andre plasse då, de va ische de eg mainte. Men uansett...På Klepp har me ett treningsenter der eg både trene å jobbe. Udenom de pleie eg å jogga i litt i Kleppeloen, men ische så møje så før. Tiligare jekk eg på foball, å då måtte eg jo hålla kondisen på tåpp. Te høsten sga eg bjunna på folkehøgskule, å de glede eg me te. De sga bli gått å kåmma seg vekk å åppleva nye ting."

Analyse av Klepp-dialekten:

• Som 1.person sier jeg "eg".


• Verbene i infinitiv slutter på -a (a-mål). Eks. "å flytta", "å trena", "å jogga".


• Jeg bruker skarre-r. For eks. når jeg sier ordet "trene". Andre steder i Norge blir skarre-r-en byttet ut med rulle-r.


• Palatisering brukes ikke i min dialekt, med dersom jeg hadde bodd lengre nord i landet (f.eks. i Trondheim) ville jeg brukt det. Da hadde jeg sagt ordet "kan" samtidig som jeg tok tungen opp mot ganen.


• Akopoke finnes heller ikke i dialektem min. Men hadde det vært det, ville f.eks. "trena" blitt til "tren", "kåmma" til "kåm" og "åppleva" til "åpplev". Akopoke betyr at endingsvokalene faller bort. Dette finner vi også nordover i landet.


• Jeg bruker ikke tykk l.

Hijab-saken

Helt siden september i 2008 har det blitt diskutert om utenlandske kvinner skal få bruke hijab sammen med politiuniformen i det norske politiet. Det er delte meninger om denne saken, og hele tiden blusser det opp nye debatter.

Det hele begynte med at den 23 år gamle Sandnes-kvinnen, Keltoum Hasnaoui Missoum, sendte brev til Politidirektoratet der hun spurte om hvordan det ville bli dersom hun bærer hijab til politiuniformen. Dette var et spørsmål som de færreste hadde tenkt over, og som derfor satte i gang en stor diskusjon.

Noen er for bruk av hijab i politiet, mens andre er imot. For eks. ser både Politihøgskolen og Poltitiforbundet negativt på denne saken. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener at bruk av hijab i polititjenesten vil bryte med prinsippet om et verdinøytralt politi. Forbundet har et strengt reglement som bl.a. sier at det er ulovlig som politi å gå med personlige effekter som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Mange vil nok hevde at Johannessen har rett. Politiet i Norge skal være nøytralt, og da er det ikke rett at noen politifolk skal bruke hijab. Verken jøder eller kristne har lov til å gå med religiøse symboler i polititjenesten. Er det da rettferdig at muslimer skal få lov?

Norge er blitt et flerkulturelt samfunn der alle har de samme rettighetene. Men selv om Norge er et fritt land bør innvandrere tilpasse seg det norske samfunnet. Det betyr ikke at de skal slutte med sine ritualer eller at vi nordmenn skal ta fra dem deres kultur og tradisjoner. Jeg mener bare at innvandrere som kommer til Norge må sette seg inn vår kultur og vårt regelverk. Den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi skrev denne kommentaren på nettstedet fritanke.no: "Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislyktes. Islam burde integreres og tilpasses demokratiet, ikke motsatt."

Det er mye en kunne ha sagt om denne saken, både når det gjelder for og imot. Men jeg tror mange er enige i al-Kubaisi når han sier at det er islam som burde integreres.

SMS-språket

SMS-språket brukes på ulike måter. Her er eksempel på noen meldinger som jeg fått:

Fra jente 18 år

• "Ja, passe veldigbra d:-) kor sga me treffast? Eg sga ikje på jobb idag..."
• "Kom du dg heim i går?:p"
• "Hei:) dk kunne komma her altså¨
• "Hei:-) ja, eg rekne med d. E møje bedrne nå:-) men vett du kor me sga gå?"

Fra dame 30 år

• "Ke e kontonr.ditt?kan jo bare føre over"
• "Ja men e d greit du får dei på torsdag då"
• "Hei.ska du på arena i mårå?kan ta med pengane da."

Ved å sammenligne meldingene ovenfor, ser vi at det er både forskjeller og likheter på skrivemåten til 18-åringen og 35-åringen. Ingen av meldingene er formelle, noe som vil si at vedkommende verken har tenkt på rettskriving eller tegnsetting når de har skrevet meldingene. I meldingene fra 18-åringen begynner f.eks noen av setningene med liten bokstav, og i meldingene til 30-åringen er det ikke brukt komma foran ordet "men". Det er heller ikke blitt brukt mellomrom etter punktum og spørsmålstegn.

Det som vi gjerne oppdager først med disse meldingene er at alle er skrevet på dialekt, ord er også blitt forkortet eller sett sammen. I stedet for "skal" er det f.eks. blitt brukt "sga", "hva" er byttet ut med "ke", "det" er forkortet til "d", "deg" til "dg", "dere" til "dk" og "veldig bra" er sett sammen til ett ord (veldigbra). Siden meldingene er skrevet på dialekt ser vi også at det er en blanding mellom bokmål og nynorsk.

Noen av meldingene er et svar/tilbakemelding på noe som jeg har sendt til vedkommende først, og er derfor ikke like lette å forstå (sammenheng). Både jenten på 18 og damen på 30 har et hilsningsrituale der de starter meldingen med å si "hei". Men en ting som skiller jenten fra damen er at jenten bruker smiley. Dette gjør hun bl.a. for å utrykke sine følelser.

Som sagt har disse meldingene både likheter og ulikheter. Men hadde den 30 år gamle damen vært enda eldre ville det nok vært større skille. Ungdommene i dag skriver ofte dialekt på SMS og de bruker rare forkortelser og symboler som de eldre ikke forstår. De eldre er derimot mer formelle i sitt SMS-språk.

Skriftspråk og talespråk

Tekstene "Elsker dette landet", "Lat oss kalla han Tom" og "Norskhet" handler alle om Norge og det norske språket. Teksten "Elsker dette landet" er skrevet av John Olav Egeland, som er journalist i dagbladet. Han skriv om Norge som land og om menneskene som bor der og hvor

viktige de er. Det er nemlig menneskene som representerer landet de bor i med sin egen kultur og identitet. Egeland har også nevnt ordet nasjonalisme i teksten. Et land som er en egen nasjon er et land som bl.a. har sitt eget språk, slik som Norge. Men når det hele tiden foregår innvandring og migrasjon, er det ikke lett å bevare et lands nasjonale identitet.

Den andre teksten er skrevet av Gudrun Kløve Juhl. Teksten handler om språk og dialekter, noe som Kløve tydelig er opptatt av. Hun blei nemlig sur etter at noen hadde sagt "han snakket dialekt". Kløve mener at det er dialekten som forteller hvilket land vi kommer fra og hvor i landet vi bor, hvilket kjønn vi er og hvor gamle vi er. Jeg er enig med det hun sier, språket er rett og slett en del av vår identitet.

Det siste teksten, "Norskhet", er skrevet av professor Thomas Hylland Eriksen. Som de andre to tekstene, handler også denne teksten om det norske språket. Dersom vi ser på alle tre tekstene kan vi se at de har et felles synspunkt, nemlig at språk er en nasjonal identitet, både for land og for enkeltindivider.