torsdag 11. september 2008

Sammenlikning av nasjonalsanger


Hver 17. mai synger tusenvis av nordmenn "Ja, vi elsker". Denne sangen ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (bilde), og er Norges nasjonalsang. Sangen ble skrevet i 1859 og fire år senere (17. mai 1864) ble den brukt som nasjonalsang for første gang. Samene, urfolkene i Norge, har sin egen nasjonalsang. Denne heter "Sámi soga lávlla" og ble skrevet og publisert av Isak Saga i 1906. Så har vi Sveriges nasjonalsang, "Du gamla, du fria". Den ble skrevet i 1844 av Richard Dybeck. "Der er et yndig land" er Danmarks nasjonalsang. Denne sangen ble skrevet av Adam Gottlob Oehlenschlãger og har været nasjonalsangen i Danmark siden 1866.

De fire nasjonalsangene som er nevnt ovenfor er fire forskejllige sanger med ulik tekst og ulik melodi. Å sammenligne sangene hver for seg, viser deres ulikskaper og fellestrekk, og ikke minst innholdet.

"Ja, vi elsker" har åtte vers og er den lengste sangen. Første og siste vers begynner med den samme teksten, utenom de fire siste linjene. I alle versene er det brukt enderim, som er et virkemidel. Det siste ordet i 1. og 3. linje , 2. og 4. linje, 5. og 7. linje og 6. og 8. linje rimer på hverandre. Eksempel fra 2. vers:
"Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot."

"Ja, vi elsker" handler om mange av de norkse kongen, som for eks. Harald Hårfagre, Håkon den gode, Olav den hellige og kong Sverre. Sangen handler også om hvordan Norge kriget og de harde tidene som landet hadde (nødsårene fra 1807-1814). I 6. vers står det: "Fienden sitt våpen kastet" og "tre brødre sammen". Dette forteller at Sverige (fienden), som gikk til angrep på Norge i 1814, har blitt venn med Noreg og at alle de tre landene (Norge, Sverige og Danmark (de tre brødre)) står nå sammen og støtter hverandre. Gud er også nevt i teksten, og vi finner det typisk norske som "furu" og "værbitt". Den Norske nasjonalsangen forteller hvor glade vi er i landet vårt.

Sveriges nasjonalsang har fire strofer. Gjenntakelse er et vikemiddel som er brukt i denne teksten. Ord som du, din, ditt og jeg er veldig mye brukt, og den siste setningen i hvert vers blir gjentatt to ganger. Sangen er ikke så historisk som i "Ja, vi elsker". Vi hører lite om konger og krig, men Gud er nevnt (4. vers). "Du gamla, du fria" forteller om selve landet. Teksten beskriver Sverige som et gammelt og fritt land oppe i nord. Dette kan vi se i 1. vers: "Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord". Som i Norges nasjonalsang, blir det også i Sveriges uttrykt hvor glade svenskene er i sitt land. I 2. og 4. vers står det nemlig at svenskene vil leva og dø i Sverige.

Danmark sin nasjonalsang har fire vers slik som Sveriges. Et av virkemidlene som er brukt er enderim. Siste ordet i 1. og 3. linje og 4. og 6. linje rimer på hverandre. Eks. land - strand, dal - sal (1. vers). Slik som ved "Ja, vi elsker", har også "Der er et yndigt land" historiske preg. Dette kan vi se i 2. vers. Her står det om kjempene som kjempet. I teksten blir det brukt ord som østerstrand, øer, bølgen og blå. Disse ordene beskriver Danmark som et land med sjø.
Så var det samenes nasjonalsang, Sámi soga lávlla. Denne sangen har 5 vers. I mange av versene er det brukt enderim. Sangen handler spesielt om hvordan samene har kjempet seg gjennom undertrykkelsen, 4. vers:
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
Den beskriver også Sameland, spesielt 1. vers. Her står det blandt annet om viddene, sjøen, liene og åsene. I 2. vers blir det nevnt ord som storm og kulde, noe som betyr at dte er kaldt i Sameland.

Etter å ha sammenlignet de fire nasjonalsangene, finner vi både likheter og ulikheter. I alle sangene er det brukt enderim og mange er historiske. Sangene er bra på hver sin måte. De beskriver landet og viser hvor høyt det er elsket av sine folk.
Kilder:
Norsk lærebok
  • Øyvind Andresen m.fl., Signatur 3 Tekstsamling, Det Norske Samlaget

Internett

torsdag 28. august 2008

Nynorsk og bokmål i dagens samfunn


Tidlig på 1900-tallet var det store diskusjoner når det gjaldt de to offisielle skriftspråkene i Norge, bokmål og nynorsk. Folk var uenige og de hadde ulike meninger om skriftspråkene. Noen ville ha nynorsk, mens andre ville ha bokmål. Det var til og med en idé om å sette sammen bokmål og nynorsk slik at landet bare fikk et skriftspråk. Dette var for mange en god idé, men en idé som aldri nådde frem. Norge måtte derfor fortsette med to skriftspråk, noe som vi fortsatt har den dag i dag.

Nordmenn leser og skriver både bokmål og nynorsk. Hvor mange som leser og skriver hva er vanskelig å vite nøyaktig, men resultater fra ulike undersøkelser viser at de fleste benytter seg av bokmål. I følge SSB (statistisk sentralbyrå) er det 431 kommuner i Norge, av dem er det 160 som er bokmålkommuner. Dette tilsvarer en prosent på 39,5, mens de "nynorske" utgjør så lite som 11,5 prosent. Ut ifra en annen satistikk på SSB er det ca. 616 388 grunnskoleelever i Norge. 530 456 av disse har bokmål som målform, mens bare 84 214 har nynorsk.
Bokmål er tydligvis mer populært enn nynorsk, men hvorfor er det slik? Barn velger ikke selv om de skal bruke nynorsk eller bokmål som målform, men de kan bytte når de blir eldre. Vanligvis er det slik at de som har nynorsk går over til bokmål fordi de mener at de ikke er flinke i nynorsk og at bokmål er mye lettere, noe som faktisk stemmer.

Ivar Aasen (bilde) og Knut Knudsen er to kjente og viktige personer i norsk språkhistorie. Begge ville bort med det danske skriftspråket slik at Norge kunne få et nytt og eget skriftspråk. Selv om Aasen og Knudsen var enige i fornorskingen, hadde de ulike meninger om andre ting. Aasen ville blant annet ha nynorsk som skriftspråk, mens Knudsen ville ha bokmål. Både Aasen og Knudsen arbeidet for å få det slik som de ville, men i dag kan vi si at det var Knudsen som "vant" (selv om vi både har nynorsk og bokmål) fordi de fleste nordmenn benytter seg av bokmål.

Knudsen ville gjøre skrifspråket lettere for folk og det gjorde han ved å ta utgangspunkt i folkets dialekter. Han lagde et språk som var mest mulig likt talemåte til folkene, noe som gjorde at skriftspråket ble lettere. Dette er en av grunnene til at folk velger bokmål. Selv om bokmål blir brukt av de fleste nordmenn, er nynorsken fortsatt levende, men det skal bli spennenes og se hvordan den norske språkhistorien vil endre seg over tiden.